Show a little faith, there's magic in the night

På tide med en aldri så liten oppdatering!
Jeg har nå bodd i byen alle bartene og syklene i godt over 1 mnd, og trives bedre og bedre for hver dag. Fadderukene er over, så hverdagen har såvidt begynt å snike seg litt under huden på meg. Og apropos hverdag - jeg har blitt bortskjemt i hverdagen min, jeg mener, når jeg synes det er tidlig at første forelesning begynner kl 12 er det noe galt.

Og ikke bare det - men jeg har også funnet ut at Trondheim er et sted man stadig kan oppleve ting man ikke forventer. Her forleden gikk jeg og ei venninne på vei hjem fra byen, og hører plutselig høy musikk fra en viss stadion - Lerkendal. Vi blir jo selvfølgelig nysgjerrig på alt dette oppstyret, og bestemmer oss for å gå opp til Lerkendal for å finne ut av dette. Og da vi kommer dit innser vi plutselig at det er selveste A-HA som står der og spiller på sin avskjedsturnè. Vi fant oss good spots (utenfor gjerdet, selvfølgelig) og følte oss som en del av publikum der vi satt. For min del, en fantastisk opplevelse.

Sånn ellers er medianerdene på medievitenskap godt igang med eksamen om dagen. Ja, det å få utdelt eksamensoppgave allerede er både nytt og sjokkerende for meg, men har alikevel klart å krote ned nesten 6 sider av den forferdelige oppgaven - merker jeg litt savn av gode, gamle VGS her??

Men uansett, idag fant jeg ut at jeg skulle begynne et nytt og bedre liv. Det innebærer å melde meg inn i NTNU Idrett, vaske hybelen og sengetøy I MORGEN, jobbe med eksamen og lese pensum til forelesninger, SAMT legge meg tidlig slik at jeg kommer meg opp kl 8 imorgen tidlig. Jeg skjønner allerede at jeg har driti litt på draget her, med tanke på at klokken nå nermer seg 1 på natta. - Så da sier jeg so long, og skal definitivt holde folk oppdatert om hvordan det går med "min nye livsstil" :)

Bartekos

I det siste har jeg funnet ut noen viktige ting:
Jeg har kommet inn på medievitenskap på NTNU, jeg skal flytte til Trondheim 12 august og jeg gruer meg virkelig til å ta avskjed med alle her nede i det trygge Østland.
For det er med blandete følelser at jeg pakker sammen rommet mitt, sier hade til mamma og hei til livet som student.
Det hele er bare uvirkelig, og ganske sykt. Skal JEG, Silje, klare meg helt alene? Skal jeg kjøpe mitt eget dopapir og lage min egen middag? Uvirkelig er det eneste ordet som detter ned i hodet mitt. Uvirkelig.
Men selvfølgelig gleder jeg meg! Livet som student har virkelig begynt å tale til meg - valgfrie forelesninger, nye folk, eget sted, blanke ark, fadderuka, konserter og mye annet moro er noe jeg virkelig ikke vil være foruten. Så det er bare å bite tenna sammen, teipe igjen flytteeskene og sette nesa mot Norges beste studentby 12 august.

Wow.
Det er det første ordet som faller inn i hodet mitt når jeg skal prøve å beskrive Roskilde festival 2010.
Wow.
Søndsag kveld satte vi 5 jenter oss i bilden, totalt uvitende om hva vi ventet oss. Etter en lang kjøretur, kom vi til landet med alle syklene - Danmark. Og da vi hadde parkert bilen, satt bagasjen på skuldrene og trådte inn i selve festivalområdet var det som å komme inn i en helt ny verden. Ja, det var riktignok ekstremt rotete, luktet piss og øl overalt og doene var på hele 1x1 meter - men etter det dramatiske førsteinntrykket var dette noe som var en selvsagt ting i selve Roskilde feelingen.
Du vandrer rundt i gatene på Roskilde og føler du tasser rundt i en litt shabby, dog koselig, gate i Mexico - og overalt har de boder hvor de selger alt ifra Converse sko, til nachos til kondomer - you name it.


Det var virkelig fire fantiastiske dager med utrolige konserter - og la meg da bemerke min personlige favoritt: PRINCE. Og ja, dette kommer ifra meg, som er hardbarka Bruce Springsteen jente. Du skulle kanskje tro han var en diva av første klasse, som ikke gjør annet enn å løpe rundt i paljettdrakt og spille synth-pop - men da Prince dro frem gitaren og spilte Kiss for en arena stappet full av 70 000 mennesker ble fort disse fordommene visket bort.

Så, til alle dere tvilere der ute, neste år ville jeg ikke nølt med å pakke ned telt og gummistøvler og sette nesen mot landet der ølen er billig og musikken er god. Gleder meg allerede til neste Roskilde festival!

For syns skyld føler jeg det er på tide at jeg skriver et langt innlegg kun for å bevise at jeg faktisk har hatt et liv i det siste, selvom jeg ikke har skrevet så mye som et ord om det.
 Først er det kanskje på sin plass å fortelle om hovedgrunnen til mitt bloggfravær: russetid. Og fy fillern for en russetid! Jeg har fått en nedskrevet, svært så minnerik russebukse, et arr på kneet, har tømt ganske mange ølbokser og sovet veldig lite hjemme.
Sånn bortsett fra at jeg er i en liten restaureringsperiode har jeg det skikkelig superfint om dagen. Sola skinner her på Østlandet, og vi har lange, late skoledager ute i solen - mens helgene blir tilbrakt sammen med gode venner. Kanskje er det litt sommerfugler også. 

Jeg begynner også å få litt superangst om dagen. Det er kun 2 uker igjen av mitt opphold på Mysen videregående. Og jeg må ærlig innrømme at det svir skikkelig å dra ifra klasse 3MEDAB, som jeg har blitt så forferdelig glad i i løpet av de tre årene vi har gått her. Rart å tenke på at om 2 mnd har noen dratt til Bergen, noen til Stavanger, noen til USA, noen til Gjøvik - mens jeg befinner meg i Trondheim.
Men, det blit jo litt deilig også. Og nå er hybel i boks, så da er det bare å håpe på at inntaket blir som jeg håper på.

Long time no see - ja, det kan kanskje virke som jeg ikke har hatt et liv i det hele tatt siden jeg verken har skrevet om det ene, eller det andre på en stund, men sannheten er det at jeg rett og slett ikke har hatt tid (og kanskje ikke giddi...) til å blogge. For ja - jeg har faktisk en del ting som tar opp tiden min om dagen, uten at det er noe som hels negativt! Joda, det er jo selvfølgelig siste innspurt med tentamner og skole i ukedagene, men de siste helgene har jeg dratt på meg russebuksa og rett og slett hatt det supergøy.
Man kan si mye om russen, men kjedelig er den hvertfall ikke - det tilsier hvertfall mye av det som har blitt skrevet på russebuksa mi. Vi har rukket å feste litt på skolen, og på fredag tok vi jaggu med oss Madagascar på vårt aller første russetreff, som var Østlandstreffet i Strømstad (ironisk, I know)
Vel, det var et interessant treff - parkeringsplassen var kansje 4 km unna selve festen så vi fikk oss en lang (og kald) gåtur, det bittelille lokalet var overcrowded og hadde et anlegg som var ute av dimensjoner, og for èn shot med Mickey Finn kostet det 50 kr, meeen alt i alt var det verdt det. Man er jo bare russ en gang, er man ikke?
Og til helgen blir det vrengefest og russedåp, så er alt offisielt! Whoopiiwhoop.

.. but then again I don't remember you.

Jeg tror det var i forrige uke en gang at jeg skjønte det, da jeg gikk ute i blazer og solbriller uten å egentlig fryse så veldig mye og da jeg tok toget hjem fra jobb halv 7 uten at det egentlig var så mørkt. Kan det være vår allerede?? I flere måneder har jeg jo gått og hutra i tjue minus og har nesten frysi med dunjakke. Kan det virkelig være mulig at mine bønner har blitt hørt? Jeg skal si dere en ting jeg, at jeg synes global oppvarming er noe ordentlig dr**, men da kan det vel søren meg vises litt om vinteren også?? Kan ikke bruke den oppvarminga som unnskyldning lenger, vet du, når det faktisk på noe av det kaldeste har vært 26 minusgrader i vinter.

Vel, det er riktignok ikke sommer, men det er i hvert fall i ferd med å bli VÅR, og er det noe jeg liker nesten like godt som sommeren så er det våren - elsker at jeg kan gå ute i skinnjakke og converse (vel, det har jeg jo riktignok gjort i hele vinter, men nå slipper jeg jo å fryse halvt ihjel, hvertfall) - og i år betyr jo våren bare èn ting: russetid.
Sånn egentlig er tanken på at jeg er russ om en og en halv måned ekstrem rar, russen har alltid vært stoor og skummel, og det har liksom alltid virker som en mannsalder til jeg selv skulle være russ. Men, nå er jeg altså snart russ. Og det er vår (hvertfall snart). Og det er snart London. Og hyttetur. Og Kent konsert. Og sommerferie.
Ja. På tide å legge alle teite og uforståelige ting bak seg.
Alt er rett og slett ålreit!